Save it for a rainy Day

Two people got to stick together
And love one another, save it for a rainy day
Some people got to stay whatever
And give one another shelter on a rainy day

Hver gang jeg hører Tina Turner synge»Two People» er jeg tilbake igjen:

Juleselskapet er avsluttet og gjestene går, deriblant det gamle ekteparet, langt opp i 80-årene. Han er sterkt bevegelseshemmet på grunn av sykdom, men klarer likevel å gå bort til bilen, støttet av kona,

De har vært gift i over 60 år. Et langt og godt liv. Men årene og dagene er blitt tyngre. Alder og sviktende helse siger på.

Vi står i døra og ser etter dem der de går hånd i hånd til bilen for å kjøre hjem.

Two people living on the edge of life
Are people running out of dreams and time

De vet at tiden da de fortsatt kan kjøre bil selv, antagelig går mot slutten. De vet at det nok bare er et tidsspørsmål før de ikke lenger klarer å bo i huset de bygde i 1964. Kanskje er det bare et tidsspørsmål før de ikke lenger kan bo sammen – sykdom og sviktende helse kan plutselig skille dem.

De vet alt dette. At livet, slik de har kjent det til nå, plutselig kan endre seg. De vet det, og de har snakket om det. Mange ganger. Både seg imellom og med sine nærmeste.

I can hear it when you tell me so
And I can feel it but I can’t let go

Likevel – i kveld har de delt av sitt humør og sin latter. De har holdt hverandre i hånden ved bordet, smilt, fortalt gamle familiehistorier for n’te gang, til stor glede for oss alle.

Two people living in the way we do
Are people trying to keep a love anew
What to say to make some sense of it
And what to do to make the feeling fit

Vi som er rundt dem ser hvordan de tar vare på hverandre. Hvordan de bryr seg om hverandre. Hvordan de fortsatt elsker hverandre. Kjærlighetsspråket er kanskje endret med årene, men det er like tydelig fortsatt.

Nå er både mamma og pappa borte. Hun hadde blitt 92 år i dag, 1. juledag.

«Two people« er skrevet av Terry Britten og Graham Lyle.

Hovedbilde: Vinson Tan ( 楊 祖 武 ) from Pixabay