Dette burde kanskje vært lagt ut tidligere i vår, men her kommer det i hvert fall:
I tidlige vårkvelder går jeg tur i nabolaget. Det er fint å gå i skog og mark, men akkurat disse turene skal være i villastrøket vi bor i.
Stemningen er spesiell disse kveldene. Sola på veg ned, eller kanskje den allerede har gått ned. Stillheten, lavmælt prat i enkelte hager. Vårens første svarttrostsang?
Jeg vandrer i mørkningstimen,
hvor lyset er fullt av lengsel,
hvor stilheden stunder mod forår
og rummet er lydt og lyst -
jeg bærer ad villaveje
varligt mit tonende hjerte,
mit vårlige hjerte hvis tone
gør stilheden mere tyst.
(Piet Hein)
Legg igjen en kommentar