Litt seint å si det i begravelsen?

Jeg har vært i en del begravelser. Til dags dato har jeg aldri hørt et eneste negativt ord om avdøde. Aldri.

Derimot er det utrolig hvor flotte alle mennesker er, så fort de dør. I hvert fall i følge alle hilsener og taler i begravelse og minnestund.
Det er tydelig at avdøde bare var fantastisk. En gledesspreder, en positivt midtpunkt, så snill, så gjestfri, så godt humør, så dyktig i alle jobbene gjennom livet, hjelpsom. Det er liksom ikke måte på alle verv man har hatt, hva man har betydd for en masse mennesker. En god nabo, en dyktig medarbeider og så videre og så videre.

Latterliggjør jeg dette? Ironiserer jeg? Nei! Jeg tror at hvert ord som sies om avdøde er sant.

Ingen ville vel våge å lyve ved kisten? Om man ikke nødvendigivis var redd for, eller hadde respekt for avdøde, ville man ikke finne på å lyve av hensyn til alle de andre som er tilstede. Hver enkelt ville kjenne avdøde utfra kontakten man har hatt med den som ligger i kista. Og det betyr at alle livsforhold og livsfaser er dekket av de tilstedeværende. Fra nærmeste familie, via naboer, arbeidskollegaer, venner…. Denne forsamlingen lar seg ikke lure. Det er neppe smart å si noe usant om avdøde i en slik setting.

Og dessuten – etter hvert som de gode egenskapene blir nevnt, nikker folk, de smiler gjenkjennende til alt det gode som sies. Fordi det er egenskaper man kjenner igjen fra kontakten med den døde. Ikke alle har kjent vedkommende like godt, eller sett vedkommende fra samme side. Men alle viser at det de hører, det kan de godt kjenne seg og avdøde igjen i.

Men var ikke avdøde et vanlig menneske? Et vanlig menneske med både sterke og svake sider?

Jo helt sikkert.
Men det er spørsmål om fokus, tenker jeg. Hvilke sider vil vi fremsnakke?

Et annet bilde: En ungdom rives vekk i ei tragisk ulykke. Vennene oppsøker ulykkesstedet, setter ned blomster, tenner lys. Skolen holder åpen, kirka holdes åpen. Og alle venner forteller for en flott ungdom som er gått bort. La oss si det er ei jente – Hun var så god mot alle, et midtpunkt i venneflokken, brydde seg om de svake, så ivrig på fritida, var så morsom, kjekk å være sammen med og så videre og så videre.

Og igjen – latterliggjør jeg dette? Ironiserer jeg?
Nei, jeg tror fortsatt at hvert ord er sant.

Men enten jeg sitter i begravelse og hører alle fine ord om avdøde, eller jeg leser om denne flotte ungdommen som nå er borte, tenker jeg: Visste de om dette, disse som nå er døde? Visste de at de hadde alle disse gode egenskapene og at de ble sett av omgivelsene? Var det noen som sa det til dem når de fortsatt var i live?

Hvilke sider trekker jeg frem når jeg snakker om andre? Når jeg snakker med andre? Framsnakker jeg dem, forteller jeg dem om alle disse gode sidene de har? Eller gjemmer jeg det til begravelsen?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

Livet i Casa Didriksen

Livet som lege, kone og mamma til fire

Ninnorskabloggen

Av Hanne-Kari Havik. Min blogg om alt mulig menneskelig rettet som det faller meg inn å skrive om eller referere til. Det jeg skriver er rettet mot mine interesser, hovedsakelig. Jeg er opptatt av menneskerettigheter, kultur, musikk, kunst, litteratur, dikt, nyheter, politikk og alt som er relatert til autisme. https://hannekarisblogg.net/ Innlegg jeg har skrevet, som kopieres, skal ha med mitt navn i hht. åndsverkloven.

restlessjo

Roaming, at home and abroad

Danny Gregory

Inspiration for creative folks like you.

Hverdagenformeg

Min hverdag i ord og bilder

GAMMELPOP

FOR ALLE SOM LIKER 60- OG 70-TALLETS POP OG ROCK

BREVITY's Nonfiction Blog

(Somewhat) Daily News from the World of Literary Nonfiction

Kjære folk

Karen-Margrethe Erlandsrud - Hverdagsblogger med blandingsblogg

SUPERMYGG

SLANK og SUNN med TRENING og KOSTHOLD livet ut

Suebob's Red Stapler

On the road with Gladis

Discover

A daily selection of the best content published on WordPress, collected for you by humans who love to read.

Forskningskommunikasjon

Audun Farbrot om kommunikasjon av fag og forskning

Livet i Casa Didriksen

Livet som lege, kone og mamma til fire

Ninnorskabloggen

Av Hanne-Kari Havik. Min blogg om alt mulig menneskelig rettet som det faller meg inn å skrive om eller referere til. Det jeg skriver er rettet mot mine interesser, hovedsakelig. Jeg er opptatt av menneskerettigheter, kultur, musikk, kunst, litteratur, dikt, nyheter, politikk og alt som er relatert til autisme. https://hannekarisblogg.net/ Innlegg jeg har skrevet, som kopieres, skal ha med mitt navn i hht. åndsverkloven.

restlessjo

Roaming, at home and abroad

Danny Gregory

Inspiration for creative folks like you.

Hverdagenformeg

Min hverdag i ord og bilder

GAMMELPOP

FOR ALLE SOM LIKER 60- OG 70-TALLETS POP OG ROCK

BREVITY's Nonfiction Blog

(Somewhat) Daily News from the World of Literary Nonfiction

Kjære folk

Karen-Margrethe Erlandsrud - Hverdagsblogger med blandingsblogg

SUPERMYGG

SLANK og SUNN med TRENING og KOSTHOLD livet ut

Suebob's Red Stapler

On the road with Gladis

Discover

A daily selection of the best content published on WordPress, collected for you by humans who love to read.

Forskningskommunikasjon

Audun Farbrot om kommunikasjon av fag og forskning

%d bloggere like this: