Møteplasser

Vi lever ikke livet i et vakum – vi er avhengig av kontakt med andre. Men behovet for sosial kontakt er forskjellig. Noen blomstrer i eget selskap, andre trives best i mer sosiale omgivelser. Uansett har vi møteplasser, møteplasser mellom mennesker.

Enkelte møteplasser er personlig relatert til venner og familie. «Skal vi møtes på kafe?» «Skal vi gå en tur sammen i dag?» «Kommer du innom en tur?»

I dag vil jeg imidlertid skrive om møteplasser som ikke er personlige, men der vi kan være omgitt av folk, også når vi ønsker å være alene.

Jeg skriver dette sittende på Ålesund Bibliotek på Amfi Moa. Amfi Moa er pr. i dag landets største kjøpesenter. Biblioteket er åpent ut mot senterets fellesareal, med kaféer, butikker. Folk overalt. Masse unger i bibliotekets barneavdeling. Pensjonistene rundt det faste bordet.

Her har jeg det bra i dag. Her er det godt å sitte. Her er det godt å skrive. Mange forfattere skriver på kafé, låtskrivere gjør det samme. Jeg kan forstå dem. Her er jeg en del av livet som leves akkurat nå. Samtidig er jeg alene med meg selv og tankene mine – inspirert av det som er rundt meg.

For noen ganger er dette det gjelder: Jeg lever mitt eget liv, og jeg lever det omgitt av andre. Av og til er det hyggelig om noen kommer bort og sier hei. Men i dag håper jeg at ingen kjente ser meg, og tar kontakt. Det er så godt å bare skrive. Godt å være anonym sammen med andre.

Virkeligheten kan oppleves invaderende. Sosiale medier, en uendelig strøm av nyheter. Det forventes at vi henger med og det forventes at vi er tilgjengelige.
Vi kan kontrollere og styre dette, men det har en tendens til å kreve oppmerksomhet.

Jeg har behov for å sette grenser av og til. La verden gå sin gang uten meg. Trekke meg inn i meg selv og mine egne tanker.

Jeg tror det er Jan Erik Vold som har et uttrykk et sted i et dikt, om å krype ned i magen og lukke munnen etter seg, fritt gjenfortalt.
Det er kanskje der jeg er i dag?